ellingzine

ellingzine

.

Denne bloggen er mine meninger, tanker, ideer, spørsmål og kommentarer. Rett og slett mitt meningstyranni i min lille virtuelle verden.

Lesetips

MedieblikkPosted by ellingzine Sunday, February 15 2009 13:05:38
Anbefaler dagens kronikk i Aftenposten: En sørgerlig merkedag av Odd Isungset.

  • Comments(0)//www.ellingsen.nl/#post128

Frihet til å ytre

MedieblikkPosted by ellingzine Thursday, May 31 2007 22:46:48
Toppsaken på Dagbladet.no 30. mai rundt klokken åtte på kvelden: ”Her bygges Harry Potters verden”. Andre saker er ”Slik skimmes minibanken”, ”Hør Nerdrums hilsen til norsk presse” og ”Danse-Adil kom hjem”.

Mandag åpnet Den internasjonale journalistføderasjonen en konferanse i Moskva. Symbolikken er stor når føderasjonen selv konstaterer at 289 journalister er drept i Russland de siste 14 årene, og i følge John Crowfoot i føderasjonen var 80 av disse drapene direkte relatert til det arbeidet de gjorde.

Ytringsfriheten som vi her i Norge tar for gitt og dermed glemmer å verdsette, har andre steder i verden en høy pris. Og en av de viktige organene i et hvert samfunn der undertrykking foregår, er mediene. De er viktige når de våger å være i opposisjon, men de er også viktige når de er rene mikrofonstativer for diktatoriske makthavere.

I Venezuela har president Hugo Chávez nå fratatt tv-kanalen RCTV lisensen. Kanalen var i sterk opposisjon til presidenten, og den var populær. Nå overføres lisensen til allmennkringkasteren Teves, som er kontrollert av regjeringen.

I Turkmenistan finnes det ikke fri presse. I Nord-Korea kjenner de bare en sannhet: Den som kommer fra Kim Jong-il. Robert Mugabe hersker med hard hånd i Zimbabwe. Listen over despoter som fratar befolkningen ytringsfriheten er lang. Reportere uten grenser har laget en ”kortstokk” over noen av gærningene.

I Norge er det trygt å være journalist. Og ofte mener jeg at journalister bruker tiden på tull og tøys. For er det viktig å vite at Herbjørg Wassmo skal selge leiligheten sin? Er offentligheten og demokratiet avhengig av å vite hvem i Hollywood som dater hvem? Men mellom all fjasestoffet skrives det gode artikler (eller kommer viktige tv-oppslag eller radiomeldinger) som avslører korrupsjon, maktmisbruk og byråkratifeil som får alvorlige konsekvenser for samfunnet. Og vi vanlige borgere kan poste meldinger på våre blogger uten å risikere forfølgelse og fengsling, noe som ikke ville vært like sikkert i land som for eksempel Egypt.

Det er et privilegium å kunne ytre seg fritt. Det er et privilegium vi tar for gitt, men som andre dør for.




  • Comments(0)//www.ellingsen.nl/#post93

Familietragedie som selger

MedieblikkPosted by ellingzine Saturday, February 03 2007 16:23:02
I går var Dagbladets førsteside prydet med bilder av barna som ble drept i familietragedien i Stavanger. I mange dager nå har media mesket seg i denne triste og uforklarlige historien. Psykologiske eksperter har uttalt seg om hvorfor dette kunne skje. Naboer forteller om en lykkelig familie midt i husbygging. Skolen forteller om hvordan læreren skal forklare klassekameratene om hva som er skjedd.

Dette er ikke den første familietragedien i Norge. Det blir heller ikke den siste. Av og til er det mennesker som klikker, dreper dem de er glad i før de så tar sitt eget liv.

Det som gjør denne saken spesiell er medienes grådige håndtering av den. Vanligvis pleier familietragedier ikke å bli slått så stort opp i media. Av respekt for familien det angår og fordi det tradisjonelt har vært vanlig å ikke dekke selvmord, har dette vært saker som media selv har pleid å dysse ned.

Men noe er forandret. Da en mann drepte familiemedlemmer på Kolbotn i fjor, ble det mye skriverier i avisene, og radio og tv var ikke dårligere. Nå er det enda mer. Men er en så omfattende mediedekning nødvendig?

Det er forståelig at temaet familietragedier blir dekket. Vi må vite at de skjer, vi må forholde oss til dem. Men jeg trenger ikke se bilder av ofrene på førstesida av Dagbladet. Og jeg trenger ikke høre naboene fortelle TV2 om hvor hyggelige og normale disse menneskene var. Jeg føler med dem som sitter igjen, familie, venner, omgangskrets, kolleger, som nå opplever at dette vonde er blitt et sensasjonshysteri vi andre kan sitte å riste megetsigende på hodet av mens vi spiser lunsj.

Hva med å være litt nennsomme her? Da det ble kjent at dette var en familietragedie; hva med å la det være med det? Og i hvert fall: La ansiktene til de små barna slippe å være det som skal selge avisa …
  • Comments(2)//www.ellingsen.nl/#post63

Norske ledere

MedieblikkPosted by ellingzine Monday, January 22 2007 18:56:37
"SJEFERS MAKT. Konflikten mellom Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen bekrefter min stadig tilbakevendende fornemmelse av at det ikke finnes ledere her i landet. Eller at det finnes altfor mange av dem. Eller at de virkelige lederne opererer i det skjulte." Dette var ingressen til en kronikk forfattet av Nina Karin Monsen – en kronikk hun så talende hadde kalt: Flere vil gå utfor lederstupet.

Inspirasjonen til kronikken (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1610029.ece) er klart den siste ukes Valla-føljetong i norske medier. Kronikken er en opphøyning av den autoritære leder. Ifølge Monsen er dagens ledere blitt redusert til fjotter.

Jeg må bare si Monsen: Takk. Takk for at du vil ha tilbake den autoritære diktatorlederen. Det vil frigjøre oss arbeidere i og med vi ikke lenger trenger å tenke, engasjere oss, strekke oss og yte ekstra. I stedet kan vi se på arbeidsplassen som et kommunistisk kollektiv der ledelsen sitter med alt ansvar, og vi arbeidere kan nøye oss med å gjøre minste felles multiplum for intenting vi ellers gjør vil telle. La lederen ta alle avgjørelser uten våre råd, la oss bare gjøre det vi får beskjed om, uansett hva slags ordre det skulle være. Og skulle det være at noen "angivelig" ville føle seg mobbet, vel så er det nok bare den kunnskapsrike, sterke lederens måte å motivere for litt mer innsats.

Takk, takk, takk. Jeg gleder meg allerede til å gå på jobb i en monsensk verden av sterke, distanserte og handligsterke ledere. Ja, litt sånn som Valla?
  • Comments(0)//www.ellingsen.nl/#post58

OL-mett (3. mars 2006)

MedieblikkPosted by ellingzine Monday, January 22 2007 18:26:32
OL er over, og jeg synes egentlig de norske idrettsutøverne gjorde en flott innsats. Selvfølgelig hadde det vært kjekt om de plukket med seg flere gullmedaljer, men jeg synes ikke innsatsen var så dårlig som det mange ville ha det til. Norske vintersportsfolk er i verdenstoppen innen mange av idrettsgrenene, og det er i seg selv er imponerende med tanke på at det ikke er så mange nordmenn i verden. Sammenlikner vi oss med land som Tyskland og USA, vil vi fort kunne konkludere med at antall medaljer fordelt på antall innbyggere i landet egentlig var svært så bra. Det norske publikum er kravstort når det gjelder vinteridrettsmedaljer, vi er bortskjemte når det gjelder å feire nasjonens fremgang i sporet, ned bakkene, over kulen og bortover isen. Men det er enkeltmenneskers vilje til å ofre all sin tid og helse om gjør at vi kan sitte i sofaen og juble over nasjonens storhet.

Jeg har kost meg med curling og ski, og selv om det ikke ble så ofte "Ja, vi elsker" runget over høyttaleranlegget under medaljeseremoniene, så hadde jeg flott underholdning og spenning hver dag. Strengt tatt litt for mye. Det er grenser for hvor mye sport jeg orker å ha på skjermen – sport som går på bekostning av andre programmer. Det er godt det bare er vinter-OL hvert fjerde år.


  • Comments(0)//www.ellingsen.nl/#post47

Du må ikkje tru på alt det dei seie bara fø det at det e på tv (28. oktober 2005)

MedieblikkPosted by ellingzine Friday, January 19 2007 22:37:10
Den fjerde statsmakt er død!

Medienes higen etter å tilfredsstille publikums underholdningsbehov har resultert i statsmaktens endelikt.

Vær Varsom-plakaten ser ut til å være en hyggelig minneplakat om forgangne tider. Nå er det barneoppdragelse, reality, utroskap og sex som gjelder. Selv nyhetsmediene har kastet seg på underholdningstrenden – kjappe replikker og fete bilder avgjører hva som er nytt, ikke innholdet eller sannhetsgehalten.

Den gode samtalen, kildekritikken, etterretteligheten – alt er satt til side for hurtig ordveksling og morsomme kommentarer sydd sammen med fortellinger om intetsigende kjendiser i Unaiten. Jeg savner den gode samtalen – som fjernsynsdebatter der debattantene kan fortelle det de mener i hele setninger, gjerne flere setninger etter hverandre. Jeg savner debatter der programlederne styrer med nennsom hånd, men ellers ikke er så opptatt av å prate selv. Det er en uting når det ender opp med at programlederne avbryter folk midt i et resonnement bare for å gjenta et spørsmål vedkommende allerede har svart på. Det er også en uting når programlederen er mer opptatt av å høre sin egen stemme enn å la deltakerne få komme til ordet. Det er for mye av slikt, for lite samtaler. Prat og kjappe replikker, kule fraser og ekstrem polarisering skaper underholdning, men gir oss ikke større forståelse av hvordan samfunnet fungerer, hva politikken dreier seg om eller hva som faktisk er beslutningsgrunnlaget i viktige saker.

Dette er ikke nytt for den opplyste, men for mange nordmenn er fortsatt nyhetsmediene noe man fester lit til. Folks tro på NRK Dagsrevyen er formidabel tross hva NRK egentlig formidler, og vi leser aviser og refererer dem som om de gestaltet virkeligheten. Det er en gjengs oppfatning at mediene speiler virkeligheten. Det folk ikke tenker over er at det er snakk om tivolispeil som vrenger og vrir på sannheten slik at smale fremstår som tykke og lave fremstår som lange.

For all det, fortsatt er det glimt at journalistisk integritet og håndverkskvaliteter, men den nye generasjonen journalister er en MTV-generasjon med en annen yrkesoppfatning en tidligere tiders samfunnsvoktere.

Hvorfor denne bannbulle på en fredag. Fordi jeg etterlyser mediekunnskap i skolen. Det er et demokratisk problem når befolkningen har så stor tillit til virkelighetsformidlerne samtidig som de har så liten kunnskap om hvordan media faktisk jobber og tenker. Det er ikke alle som har en far som prenter inn i hodet på deg at ”du må ikkje tru på alt det dei seie bara fø det at det e på tv”. Takk pappa, for at du ga meg et kritisk sinn allerede i ung alder. Det er noe alle barn bør få. Publikum må bli kritisk, det er den eneste måten vi kan vekte medienes sannhetstyranni. Og med mer kritisk publikum ville kanskje den fjerde statsmakt våkne til live igjen etter en lang dvale i underholdningens drømmeverden.


  • Comments(0)//www.ellingsen.nl/#post44

Idol (25. februar 2005)

MedieblikkPosted by ellingzine Friday, January 19 2007 22:12:12
Kanskje jeg skulle se litt på Idol også i kveld? Jeg har ikke fulgt med, og dermed føler jeg med utenfor de viktige nyhetene når jeg leser aviser. Alle de store avisene har store artikler etter hvert Idol-program. Der gir de deltakerne terningkast, dommerne blir kommentert og deltakernes potensielle kjendiskarriere blir analysert. Er det ingen andre enn meg som synes det er rart at avisene skriver så mye om et tv-program? For TV2 er dette glimrende gratisreklame. For noen år siden, da realitybølgen satte inn for fullt, var det mye skriverier om de forskjellige realityprogrammene. Big Brother fikk masse oppmerksomhet gjennom hele serien, det samme gjorde Farmen og Robinson. Nå skrives det nesten ingenting om "landskampen" i Big Brother – takk og lov for det. Og det er ikke så mye mas om Supermodellen eller kjendis-Robinson heller. Innimellom dukker det opp litt, men det er ikke regelmessige helsides avisartikler om programmene. Unntaket er Idol. Jeg gir katten i Idol. Og derfor blir jeg irritert når avisene skriver så mye om denne serien. Det er mer spennende å lese om nye norske band som gjør det bra, om konserter, om filmer og andre kulturnyheter. Idol er en ikke-sak. Det er en tv-serie hvor målet er å få så mange som mulig til å sende inn sms-er, det tjener TV2 penger på og kan samtidig vise gode seerstatistikker til annonsører.

Hvis jeg vil vite hvordan ting går i Idol, så ser jeg på. Jeg trenger ikke lese side opp og side ned (og jeg blar da også forbi) om tv-serien. Tross alt er det meste som kommer ut av den serien latterliggjøring av ungdom som tørster etter kjendisstatus og som håper på at et middelmådig talent skal hjelpe dem til å nå målet. Noen har talent, men det er ikke nok til å vinne Idol.

Nei, tror ikke jeg gidder Idol i kveld. Jeg klarer meg godt uten teite dommerfraser som: groovy, rockestjerne-look og sinnsykt bra.
Men en ting skal Kurt Nilsen ha: Han fikk "sinnsykt" inn i det daglige norske språket mer enn det psykiatrien har klart.


  • Comments(0)//www.ellingsen.nl/#post36

Takk til VG og Dagbladet (10. desember 2004)

MedieblikkPosted by ellingzine Friday, January 19 2007 21:53:51
VG hadde en enormt viktig sak på førstesida si i dag. Det er SLUTT mellom Celina Midelfart og Ole Robert Reitan. Jeg er omtrent oppløst i tårer. Når ikke kjærligheten varer for dem, hvem vil den vare for da. Og tenk, Reitan flyttet tilbake til kona og barna sine. Ja, han fortsetter for så vidt med kjærligheten, så det er kanskje håp for oss andre også.

Hva skulle vi gjort uten dagsmagasinet VG, eller "avisa" som noen kaller det. Da hadde jeg ikke fått med meg denne viktige nyheten. Da hadde jeg vel bare blitt servert saker om Nobelprisvinnere, Irak-krig, islamfrykt og det som mer uviktig er. Nei, takk og lov for at VG vier hele førstesida si til den brustne kjendiskjærligheten.

I skrivende stund er nettversjonen av Dagbladet sitt førsteoppslag "Endelig håp for mikropenis". Dette er også viktige saker som fortjener å komme først frem i nyhetstrengselen. For hvis ikke hadde ikke jeg nå fått med meg det – en mikropenis med andre ord. Det er godt rikspressen sørger for å holde meg oppdatert på de viktige tingene i livet. Det er godt å føle seg opplyst og belest. Takk VG og Dagbladet: Dere har gjort meg rikere på viktig kunnskap i dag.


  • Comments(0)//www.ellingsen.nl/#post34
Next »